At Kina er redd for å miste ansikt, kommer ikke som noe sjokk rett før OL. Men at de ikke engang møter opp for å ta imot 27 000 underskrifter, det er noe som er vanskelig å forstå for omverden. Er det sånn at ingen i Kina forstår seg på PR-virkningene dette har for landet?
"Kampanjen med slagordet «Håp om OL-gull - håp om frihet» er satt i gang i forsøk på å få løslatt fire menneskerettighets-aktivister i Kina, blant dem Hu Jia, som har blitt dømt til tre og et halvt års fengsel etter å ha kritisert Kinas menneskerettighets-situasjon."
Det hjelper pent lite at de selv mener at de har blitt gjort mye, og ja det er gjort mye. Men så lenge man ikke oppfatter at de er ville til å gjøre noe, så for man inntrykket av at lite har blitt gjort. Kina er i utrolig utviking, og kulturen er og blir veldig kompleks. Selv om det er et langt stykke å gå, og bør ingen tro at veien er lett. Men et steg i rikitg retning er å løslate personer som kjemper for menneskerettigheter.
"På spørsmål om en kommentar til hendelsen i dag, har den kinesiske ambassaden sendt dette svaret til Dagbladet.no på e-post:
- Framgangen som Kina har gjort i forhold til menneskerettigheter er kjent for alle, og det er et faktum det ikke går an å nekte for. De som bryter disse lovene, blir håndtert etter loven. Dette er vanlig praksis i alle land som står for sine lover. Vi ønsker flere folk i Norge velkommen til å besøke Kina, og se selv hva som har skjedd i Kina etter at det har gjennomført reformer og gjort landet mer åpent."
Kina er på riktig vei, men alle trenger tid også Kina.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar